EU-forslag rammer norsk skognæring

Gjennom Paris-avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med minst 40 prosent i 2030. EU-kommisjonens forslag til felles gjennomføring av klimaforpliktelsene i Paris-avtalen innebærer en forpliktelse om nullutslipp fra skog og arealbruk - LULUCF-sektoren. LULUCF står for Land Use, Land Use Change and Forestry. For Norges del fører modellen som er foreslått for LULUCF-sektoren til at nettopptak av CO2 fra norske skoger gjøres om til utslipp.

Norge kommer svært dårlig ut fordi vi i flere år har hatt lav avvirkning og nå har mye hogstmoden skog. Forslaget legger til grunn en historisk referansebane for hvor mye som kan hogges. Hogger man mer enn referansebanen tilsier bokføres det som utslipp. I perioden 1990 til 2009 som skal legges til grunn lå avvirkningen på 10-11 mill m3 i Norge. Nå er den rundt 12-13 mill m3 og kan økes til 15 mill m3 i henhold til Skog 22. Ved å følge de foreslåtte LULUCF-reglene må Norge enten begrense hogsten, øke sine forpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor eller kjøpe ”skogkreditter” fra andre land.

Dette er stikk i strid med FNs klimapanel som mener det er nødvendig å ta i bruk biomasse for å løse klimautfordringene. Råstoff fra skogen kan erstatte fossil energi og utslippsintensive materialer. Også Regjering og Storting har ved gjentatte anledninger de siste årene lagt vekt på at uttaket og bruken av trevirke bør økes for å kunne nå målene i norsk klimapolitikk. I veikart for prosessindustrien fremkommer det tydelig at industrien er avhengig av å benytte biomasse for å få til nødvendig grønn omstilling.

Verdikjeden Skog og Tre har sendt brev til Regjeringen om saken. En samlet verdikjede mener Norge må arbeide for å finne løsninger som legger til rette for økt uttak av biomasse fra skog innenfor bærekraftige rammer.