EUs Tømmerforordning

Tømmerforordningen har som hensikt å bidra til bekjempelse av ulovlig hogst og handel med tømmer og treprodukter som stammer fra ulovlig hogst.

EUs tømmerforordning trådte i kraft for EU i mars 2013. Den ble innlemmet i EØS-avtalen 1. mai i år, og har dermed også virkning for EØS-statene Norge, Island og Lichtenstein.

Tømmerforordningen har som hensikt å bidra til bekjempelse av ulovlig hogst og handel med tømmer og treprodukter som stammer fra ulovlig hogst. Internasjonalt er dette et stort problem, selv om vi i Norden sjelden har slike problemstillinger med råvarer fra vår region. Forordningen forbyr omsetning av tømmer og treprodukter som kan knyttes til ulovlig avvirkning, og den pålegger virksomhetene å følge prosedyrer som skal avdekke produktenes opprinnelse og lovlighet.

Handel med tømmer og treprodukter reguleres i Norge gjennom to forskrifter, henholdsvis for importert og norskprodusert tømmer. Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for importert tømmer og treprodukter, mens Landbruksdirektoratet har ansvar for norskprodusert tømmer og treprodukter.

Tømmerforordningen omfatter alle typer treprodukter, slik som ved, energiflis, sagtømmer, massevirke, byggematerialer, parkett, møbler laget av tre, ferdighus, benkeplater, bilderammer, paller, kasser og tønner. Treprodukter som er omfattet av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES), skal innføres etter det norske CITES-regelverket.

Avhengig om man bringer tømmer eller treprodukter inn på EØS-markedet for første gang, eller om man kjøper eller selger tømmer eller treprodukter allerede på EØS-markedet så er det ulike forpliktelser knyttet til disse rollene.

Tømmerforordningen pålegger virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning på EØS-markedet for første gang forpliktelser, og forbyr omsetning av tømmer og treprodukter som kan knyttes til ulovlig avvirkning. Virksomheter som plasserer tømmerprodukter på EØS-markedet for første gang, må vise aktsomhet (Due Diligence). Ansvarlige myndigheter skal ha tilgang til informasjon om gjennomføring av aktsomhetskrav og risikovurdering. Kravene til et slikt aktsomhetsvurderingssystem er beskrevet i Tømmerforordningen. Hvis det er mistanke om at treprodukter er ulovlig hogd, må en virksomhet gjøre en vurdering av risikoen og eventuelt iverksette tiltak for å minimere risikoen.

Forhandlere som handler med tømmer og trevarer som allerede er plassert på EØS-markedet, må kunne identifisere hvem som har levert tømmeret/treproduktet og hvilke forhandlere det eventuelt er solgt videre til. Informasjonen må oppbevares i fem år og kunne forevises myndighetene på anmodning. Forhandlere trenger ikke et system for tilbørlig aktsomhet. Sertifisering er et relevant og tungveiende element i risikovurderingen, men er ikke avgjørende i vurderingen av om kravene er oppfylt.

Gjennom etablerte systemer for registrering og måling av norsk tømmer, som driftes av Norsk Virkesmåling, har vi et system som skal oppfylle aktsomhetskravene i forordningen og oppfylle rapporteringsbehov for norske tømmerprodukter. Skog-Data AS har systemer som kan bidra til å ivareta behovet for sporbar dokumentasjon for trevirke som er produsert i Norge. Disse systemene skal brukes av alle parter i verdikjeden.

Brudd på tømmerforordningen kan sanksjoneres. Ved overtredelse av forskriften eller vedtak fattet i medhold av den, kommer bestemmelsene om håndheving og sanksjoner i naturmangfoldloven til anvendelse, hvis overtredelsen ikke rammes av strengere staffer.

Sanksjoner som ville kunne ilegges omfatter blant annet tvangsmulkt og miljøerstatning. Forsett eller uaktsomhet eller grov overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel.

Mer informasjon om Tømmerforordningen finner her.