Innspill til nasjonal bioøkonomistrategi

14. august 2015

Innspill til nasjonal bioøkonomistrategi fra Verdikjeden Skog og Tre

Regjeringen har tatt initiativ til å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi. Det er positivt at intensjoner i Regjeringserklæringen følges opp. Dette slik at Norge kan utvikle en bioøkonomi og bli et lavutslippssamfunn.

Det legges til grunn at bioøkonomi er produksjon av fornybare biologiske ressurser og deres konvertering til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, materialer og bioenergi. Kjernen i bioøkonomien er et skifte fra fossile hydrokarboner til bærekraftig produksjon og foredling av fornybare hydrokarboner. Skogen er en forutsetning for overgangen til bioøkonomien. Et veldrevet og aktivt skogbruk vil både kunne gi høyere avvirkning og et høyt opptak og lagring av CO². Bruk av skog som energikilde og råstoff er klimanøytralt fordi all CO² som slippes ut i forbrenningen (ved, pellets, biodiesel etc.) ble tatt ut av atmosfæren i vekstfasen. Økt bruk av skogsråstoff som erstatning for fossile kilder fjerner dermed utslipp. Alt som kan lages av olje, kan i prinsippet også lages av skog. Bruk av tre i bygg gir ennå større utslippsreduksjon ved at det i tillegg til å spare CO²-belastningen fra andre byggematerialer varig lagrer 0,8 tonn CO² pr. kubikkmeter tre. Skogen er kort og godt en nødvendig del av en bioøkonomistrategi dersom vi skal oppfylle Klimaforliket og nå FNs klimamål. Den store regjeringsoppnevnte strategiprosessen SKOG22 anslår at hele verdikjeden skog og tre kan firedoble sin omsetning fra dagens 43 milliarder til 180 milliarder om tretti år. Det er en avgjørende forutsetning for utvikling av markeder, og for å tiltrekke seg kapital og investeringer at rammebetingelser er langsiktige og forutsigbare.

Det er allerede utviklet flere nasjonale strategier: SKOG22, BYGG21, HAV21 for å nevne noen. Det er avgjørende at foreliggende strategier iverksettes og samordnes i en nasjonal strategi for bioøkonomi.

Følgende forhold må inngå i en nasjonal bioøkonomistrategi:

• Den norske modellen med en likeverdig dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er viktig også i overgangen til lavutslippssamfunnet og en fremtidig bioøkonomi.
• En bioøkonomistrategi må ta utgangspunkt i eksisterende bedrifter gjennom å styrke verdiskapingen og vri den i mest mulig bærekraftig retning, gjennom innovasjon og utvikling. Verdiskaping må skje gjennom spesialisering og innovasjon gjennom hele verdikjeden for skog- og trebaserte produkter for å lykkes med å skape en konkurransedyktig og bærekraftig verdikjede.
• Fokus på å stimulere til videreforedling i Norge for å ikke bli en ren råvareleverandør, men sikre verdiskaping i Norge.
• Livsløpsvurderinger og livsløpsanalyser må være en forutsetning for å utvikle et bærekraftig samfunn, miljømessig, økonomisk og sosialt.
• Utviklingen av biobasert økonomi forutsetter at myndighetene understøtter nye markeder ved å legge premisser gjennom lover, forskrifter og offentlige anskaffelser.
  • Byggenæringen står for en betydelig andel av norske klimautslipp. Fornybare bygningsmaterialer bør være et satsingsfelt. Dette kan sikres ved at byggeteknisk regelverk er en premissleverandør for reduksjon av klimagassutslipp.
  • Økt omsetningspåbud og andre virkemidler for økt bruk av biobaserte drivstoff er relevant.
  • Biomaterialer og kjemikalier kan erstatte fossile alternativer, forutsatt fortsatt innovasjon for å avklare nye muligheter.

• Myndighetene bør bidra til risikoavlastning i alle faser av et forskning- og utviklingsprosjekt for utvikling av produkter, teknologi og kompetanse. 
• Det må arbeides for at råvaretilgangen er forutsigbar, kvaliteten høy og at effektiviteten i råvareleveransene økes. I tillegg må avvirkningsgraden økes og det må sørges for tilstrekkelig tilplanting av skog. 
• I en fremtidig bioøkonomi vil det være behov for effektiv miljøvennlig transport av større volumer biomasse, både råstoff og ferdigprodukter. Mer gods må i fremtiden fraktes på jernbane og båt. Det er behov for økte investeringer i skogsbilveger, kaier og jernbaneanlegg. Å utnytte veinettets kapasitet er viktig både miljømessig og økonomisk. Tillatt totalvekt må optimaliseres både for eksisterende vegnett og ved etablering av nye veger.

En nasjonal bioøkonomistrategi må fokusere på rammebetingelser som sørger for høyest mulig grad av verdiskapning i Norge. Dette for å sikre optimal bruk av skogressursen i Norge. Det er essensielt med forutsigbare rammebetingelser som gjør at investorer finner det attraktivt å satse på bioøkonomien.