Innspill til Statsbudsjettet 2018

Innspill fra Verdikjeden Skog og Tre

Treindustrien, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Maskinentreprenørenes forbund, Felles-forbundet, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og NoBio utgjør samarbeidet "Verdikjeden Skog og Tre". Hensikten er å bidra til å styrke innovasjonskraft og produktivitet i verdikjeden og sikre næringen konkurransedyktige rammevilkår.

Verdikjeden Skog og Tre viser til strategiprosessene knyttet til bioøkonomi, grønn konkurransekraft og sirkulær økonomi. For å nå målsetningene om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050 spiller skogen en helt sentral rolle. Det er avgjørende å se ulike sektorers ambisiøse klima- og miljømålsettinger i en sammenheng, og synergier mellom sektorer må vektlegges ved politikk-utforming. Skog- og trenæringen er en del av løsningen for at både prosessindustrien, transport-sektoren, og ikke minst byggenæringen kan medvirke til å nå norske mål. For å utløse potensialet Norge har i uutnyttede fornybare ressurser kreves en målrettet politikk. Det må tas i bruk både økonomiske incentiver og regulatoriske virkemidler for å skape nye markeder som fremmer den sirkulære bioøkonomien.  

Potensialet for økt verdiskaping er stort. Rammebetingelser som fremmer lønnsom avsetning av massevirke og biprodukter i Norge er nødvendige for lønnsomhet i verdikjeden. Dette vil utløse mulighetene i industrien for økt norsk verdiskaping.

40 % av alle res­surser på verdensbasis brukes i byggsektoren, det krever at byggenæringen må redusere ressursbruken, noe som vil bety mange nye grønne arbeidsplasser.

Materialer og løsninger med minst mulig klimagassutslipp og negative miljøkonsekvenser i et livsløpsperspektiv må velges i bygg- og anleggsprosjekter. Tremekanisk industri spiller en vesentlig rolle for at byggenæringen skal medvirke til at nasjonale klima- og miljømål nås. Et godt hjemme­marked gir potensiale for at byggenæringen kan innta eksportposisjoner som gir økt verdiskaping i Norge.

Utvikling av ny industri forutsetter å utnytte allerede gjennomførte investeringer i eksisterende industri. Dette for å redusere risiko, fremme investeringer, utnytte kompetanse og infrastruktur-fortrinn, og for å omstille raskest mulig.

For å gi utviklingskraft til eksisterende industri som grunnlag for ny industriutvikling, har vi følgende innspill til budsjettet for 2018:

• Avansert Biodrivstoff: Vedtatt plan for omsetningspåbud i 2020 må sikres en forutsigbar opp-trappingsplan for biodrivstoff fram til 2030.
  • Økningen i omsetningspåbudet skal forutsette avansert biodrivstoff for å sikre størst mulig klimanytte.

• Bygg: Materialer og løsninger med minst mulig klimagassutslipp og negative miljøkonsekvenser i et livsløpsperspektiv må velges i bygg- og anleggsprosjekter. Teknisk forskrift som har til hensikt å ivareta krav til byggverk må revideres med tanke på krav til miljøvennlige materialer og bære-kraftighet.
  • Det må avsettes 10 millioner til å utvikle standarder og enkle verktøy (LCA-metode) slik at alle bedriftene i byggenæringen kan levere bærekraftige bygg for fremtiden. Teknisk forskrift må være en premissleverandør.

• Offentlige anskaffelser: Innovasjonskraften i offentlige anskaffelser må utnyttes ved å stille krav til at miljø og fornybarhet vektes ved offentlige innkjøp.

• Samferdsel:
  • Et eget bruprogram på 300-500 millioner, hvor det avsettes 100-150 mill. pr. år fra 2018.
  • Administrative ressurser til rask behandling av søknader om bruk av modulvogntog.
  • Midler til planlegging av godstiltak på jernbane slik at man kommer i gang med satsingen på gods.  
  • Skogsbilveger og kaier bør økes fra 210 millioner i 2017 til kr 250 mill. i 2018.

• El-avgiften: Sørge for videreføring av fritak på el-avgiften for treforedlingsbedrifter som deltar i program for energieffektivisering, som oppfølging av vedtak i Stortinget i 2014.

• Kompetanse må utvikles ved å gi en styrking av utdanningen i skogbruket, industrien og bygge-næringen ved å prioritere følgende områder:
  • Still minimumskrav til maskiner og utstyr på de videregående skolene – og iverksett et oppgraderingsprogram.
  • Legg til rette for etterutdanning av lærere ved kurs, veiledning og hospitering i bedrift. 
  • Etabler en kompensasjonsordning for vertsbedrifter i skogbruket som tar imot elever gjennom ordningen Yrkesfaglig Fordypning (YFF). Ordningen skal kompensere for redusert produksjon.
  • Livslang læring er en forutsetning for digitalisering, etter- og videreutdanning må styrkes.
  • Det må etableres fagretninger ved universiteter og høyskoler som bidrar til kompetanse i markedet for å bygge fremtidens bygg basert på fornybare ressurser.

• FoU:
  • Programmenes størrelse og innretning må tilpasses norsk bedriftsstruktur.
  • Økte finansielle rammer til brukerstyrt og kommersielt rettet forskning og utvikling.
  • Treprogrammet må styrkes.
  • Økt investeringsstøtte for etablering av pilot- og demonstrasjonsanlegg.
  • Skogbrukets Utviklingsfond må videreføres med minst like stort beløp som i 2017.

• SkatteFUNN må styrkes, også slik at ordningen kan benyttes til effektiviseringstiltak.

• Kapital:
  • Mandatet til «Fornybar AS» må utformes med vekt på langsiktig finansiering til selskaper som produserer klimavennlige produkter basert på fornybare ressurser.
  • Det må etableres en ordning som sikrer at den enkelte skogeier kan avsette inntil 30 % av tømmerets bruttoverdi til kjøp av andeler i investeringsfond som har som formål å investere i norsk skogsindustri.
  • Det bør etableres en garantiordning for risikoavlastende tiltak som kan tiltrekke privat kapital til etablering av grønn industri.