Treindustriens innspill til høring om NOU 2023: 3 Mer av alt - raskere
02.05.2023
Treindustrien viser til ovennevnte høring og takker for muligheten til å gi innspill.
Treindustrien er bransjeorganisasjon for norske produsenter av byggematerialer i tre med medlemsbedrifter i flere ledd i verdikjeden; fra sagbruk og høvlerier til produsenter av bygningselementer og treemballasje. Hovedproduktene til våre medlemsbedrifter går til byggenæringen, mens sidestrømmer som bark og flis går til andre sektorer som treforedling, prosessindustri og til energiformål. Treindustrien mener Energikommisjonens utredning gir et godt bilde på energisituasjonen og utfordringene Norge står foran for å sikre nok fornybar kraft framover. Den store økningen i strømpriser som følge av knappheten på energi i Europa er alvorlig for bedriftene. Forutsigbar og sikker tilgang på fornybar energi til rimelig pris har vært et konkurransefortrinn for norsk industri og en forutsetning for investeringer i Norge.Dette fortrinnet må sikres videre, og forutsetter tilstrekkelig krafttilgang. Det er positivt at Energikommisjonen har lagt dette til grunn for sitt arbeid. Arbeidet til Energikommisjonen må ses i sammenheng med det pågående arbeidet til utvalget regjeringen har satt ned for å se på prisdannelse i strømmarkedet.
Energikommisjonens mål er ambisiøse i størrelse, men mest av alt i hvor raskt målene skal nås. Det må settes i verk tiltak som kan gi rask effekt, samtidig som det jobbes med etablering av ny kraftproduksjon.Treindustrien mener det er viktig at man snarest kommer i gang med tiltak for energieffektivisering som kan frigjøre energi til andre formål. Her kan industri og byggenæring spille en sentral rolle for å gjennomføre et løft for energieffektivisering av bygg. Det ligger også store muligheter i mer lokal energiproduksjon.
Energieffektivisering, lokal energiproduksjon og energiomlegging
Energieffektivisering kan gjennomføres i løpet av en kort tidsperiode og uten nedbygging av natur. Ifølge Energikommisjonen er det realistisk med en energieffektivisering av bygningsmassen på 15 – 20 TWh innen 2030. NVE har også i tidligere rapporter vist til et potensial på over 24 TWh som lønnsomt til en energipris under 1 kr/KWh. Energikommisjonen peker videre på et potensial på 5-10 TWh lokal energiproduksjon som solceller og 6-11 TWh fra varmepumper og 2-4 TWh fjernvarme i form av spillvarme fra industri, bioenergi og andre varmekilder.
Fortgang i energieffektivisering av bygg krever politisk vilje og handlekraft. Det må på plass klare mål og føringer fra myndighetene, med plan for årlig oppfølging og status på måloppnåelse. Mangel på klare mål og føringer fra myndighetene er i seg selv en barriere. En tydelig og ambisiøs handlingsplan for energieffektivisering vil gi viktige signaler til markedet og ta ned barrierer, forutsatt at det faktisk følger kraftfulle tiltak og friske midler med. Treindustrien mener det er hensiktsmessig at NVE får et helhetlig ansvarfor oppfølgingen, og for å koordinere andre etater og virkemiddelapparatet. Det bør på plass en betydelig satsing ved fremleggelse av det kommende statsbudsjettet. Det må også være lett tilgjengelig rådgivning og klare anbefalinger, både til den enkelte forbruker, men også til håndverkerne som skal utføre jobben. Informasjon bør rettes mot ulike målgrupper som småhus, borettslag og næringsbygg. Dette vil gjøre det enklere å gjøre riktige valg og senke terskelen for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Det er viktig å påpeke at man ikke kan vente store resultater av informasjon alene, slik også NVE påpeker i sitt innspill til Energikommisjonen.
Revisjonen av energimerkeordningen bør brukes for å sikre at den blir relevant og målrettet som virkemiddel for energieffektivisering av bygg, der eksempelvis økonomiske støtteordninger kan knyttes direkte til dokumentert forbedring av byggets energimerke. Det jobbes i EU med regelverksutvikling for å stille krav til energibruk i eksisterende bygg. Her bør også Norge se på hvordan regelverket kan utvikles, i kombinasjon med andre tiltak. Det er brems i både offentlige prosjekter og bygging av nye boliger. Byggenæringen har kapasitet til å bidra til en større satsing på energieffektivisering. Det må på plass en plan for energieffektivisering med konkrete mål og delmål for ulike bygningskategorier, der en kombinasjon av økonomiske, regulatoriske og pedagogiske virkemidler må tas i bruk. Dagens støtteordninger gjennom Enova er ikke tilstrekkelige. De eksisterende støtteordningene er innrettet mot ny teknologi, favoriserer store prosjekter og gir en skjev sosial profil. Det bør tilrettelegges også for trinnvis energioppgradering med kjente og velprøvde løsninger som man vet gir effekt, slik som etterisolering.
Bioenergi og fjernvarme
Sidestrømmer og restråstoff (bark og flis) fra produksjon i treindustrien kan gå til energiformål. Bedriftene i treindustrien er i dag i stor grad selvforsynt med bioenergi til tørkeprosessen av trevirke og forsyner også fjernvarmeanlegg med innsatsfaktorer. Fjernvarmeverk er fleksible varmeanlegg som gjør det mulig å brukeandre energibærere enn elektrisitet. Det er også mulig å lagre varmeenergi mellom sesonger. Fleksibiliteten i fjernvarmeanlegg kan utnyttes både mellom sesonger og i perioder med høye kraftpriser. Mye ny kraftproduksjon vil skje med teknologi slik som vindkraft med mindre mulighet til å lagre kraft. I den sammenheng bør også betydningen av bioenergi og fjernvarme som stabil og fleksibel energiressurs vektlegges.
Muligheter i industrien
Grønn industriutvikling krever tilgang på tilstrekkelig fornybar kraft, med et prisnivå som gir konkurransekraft for norske bedrifter. Industrien kan også bidra til mer effektiv bruk av energi og til økt kraftproduksjon. Her kan industrien ta en rolle i produksjon og bruk av bioenergi og fjernvarme basert på restråstoff . Det ligger også muligheter i å utnytte overskuddsvarme/spillvarme til kraftproduksjon og til økt lokal energiproduksjon i tilknytning til industrien. Et eksempel kan være å installere solcelleanlegg på tak og industribygg. Her er det viktig at virkemidlene innrettes for å utløse mulighetene. Det kan være hensiktsmessig å se på hvordan skatte-og avgiftsregimet kan tilpasses bedre, ved å se på eksempelvis avskrivningsregler.
Energikommisjonen har gjort et grundig arbeid, som gir et godt grunnlag for politisk handling for å sikre kraftforsyningen framover. Tilstrekkelig tilgang på rimelig kraft har vært, og må fortsette å være, et konkurransefortrinn for norske bedrifter. For industrien er forutsigbarhet nøkkelen til investeringer, og det bør etterstrebes bred politisk samling om mål, tiltak og prioriteringer.