Ny byggevareforordning - døråpner for en sirkulær og digital byggenæring?

Innlegg på bygg.no 19. mai 2022

Av Tina Sletbak-Akerø, Fagsjef for næringspolitikk og utvikling i Treindustrien

30. mars la EU-kommisjonen fram forslag til ny byggevareforordning. Byggevareforordningen er det viktigste regelverket for produsenter av byggevarer og er også tatt inn i norsk regelverk. Forordningen skal blant annet sørge for fri konkurranse i byggevaremarkedet i Europa, og byggevarer må være i tråd med forordningen for å kunne omsettes. Når vi løfter blikket og ser det store bildet er det mye positivt ved EUs nye forslag. Det tas grep for å nå klima- og miljømål og få bedre ressursutnyttelse. Blant annet vil man at det blir obligatorisk å deklarere klimagassutslipp for byggevarer og det kommer krav til egenskaper for ombruk og lenger levetid. Noen detaljer vil nok bli gjenstand for diskusjon, blant annet knyttet til hvor langt produsentansvaret kan gå. Det er også mye som fremstår uklart og som må konkretiseres med tanke på innhold og metode. Men intensjonen og de store linjene i forslaget til ny byggevareforordning er det lett å slutte seg til.

Nye krav utfordrer produsentene til å utvikle både produktene sine, forretningsmodeller og dokumentasjon. Produsenter og andre aktører i byggenæringen må sørge for å rigge seg med riktig kompetanse, også innen områder som klima og sirkulær økonomi. Samtidig trenger vi at norske myndigheter er tett på prosessene. EU ligger ikke på latsiden i oppfølgingen av "Den grønne given". Nye forordninger, strategier og regelverk kommer på plass i rekordfart, og mesteparten blir også norsk regelverk. Skal norske bedrifter henge med og ha grønn konkurransekraft må norske myndigheter holde minst samme tempo som EU. Direktoratet for Byggkvalitet har god dialog med næringen om oppfølgingen av byggevareforordningen. Overgang fra dagens forordning til ny versjon vil bli en krevende prosess. Alle harmoniserte produktstandarder må revideres og det vil komme ytterligere konkretisering også gjennom andre forordninger og rettsakter. Det blir trolig snakk om en glidende overgang over flere år, der gammelt og nytt regelverk vil eksistere side om side. Det er da svært viktig med god veiledning til bedriftene. I revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen 5 millioner kroner ekstra til Miljødirektoratet for å følge opp arbeidet med EUs grønne giv. Fremover bør det vurderes om også bygningsmyndighetene bør få en slik pott.

Dagens byggevareforordning leverer ikke godt nok verken på brukervennlighet, innovasjon, sirkulærøkonomi eller klima. Uenigheter mellom EU og det europeiske standardiseringsorganet CEN har medført at det ikke er tatt inn nye og oppdaterte produktstandarder i EU-regelverket på flere år. Mange produsenter må derfor forholde seg til utdaterte standarder for å CE-merke produktene sine, selv om det finnes nyere versjoner. Det er et viktig mål med ny forordning at man nå får løst opp i denne floken.

EU har også ambisjoner om å legge bedre til rette for digitalisering. Det nevnes blant annet innføring av digitalt produktpass og en EU-database for byggevarer. Det er fortsatt mange spørsmål rundt hvordan dette skal gjøres, og her kan norsk byggenæring ha mulighet til å påvirke. I Norge har vi gått foran i å utvikle produktdatamaler (PDT) som skal gjøre det enklere med digital distribusjon av informasjon om produktegenskaper. Norske aktører har også vært ledende i å utvikle standarden for digitale miljødata. Produktdatamalene skal sørge for at informasjon om egenskapene til et produkt har en gitt struktur og tolkes likt mellom ulike systemer. Ambisjonen er at slike datamaler skal gjøre det lettere å fylle en digital bygningsinformasjonsmodell (BIM) med innhold. Samtidig er det potensiale for enklere å kunne utarbeide ytelseserklæring eller føre tilsyn, med et slikt digitalt rammeverk på plass. I Digitalt Veikart 2.0 er produktdatamaler pekt på som en felleskomponent. I realiteten er det nå flere konkurrerende initiativ for å utarbeide PDT-plattformer både i Norge og Europa, deriblant byggenæringens initiativ PDT Norge og den kommersielle aktøren Cobuilder. Arbeidet med produktdatamaler har pågått i flere år og er ressurskrevende å følge opp for bedrifter og bransjer. Selv om mange gode krefter har jobbet med dette over lang tid er utbredelse, praktisk bruk og nytte foreløpig begrenset.

Vi bør tilstrebe effektive løsninger. Når byggevareforordningen nå fornyes bør det utforskes hvilken rolle EU og myndighetene kan ta i forvaltning av rammeverk for digital formidling av produktegenskaper – som felleskomponent i byggenæringen. Når man må oppdatere alle produktstandarder kan det vurderes om “digital struktur” for produktegenskapene like gjerne bør legges direkte inn i standardene, framfor i egne produktdatamaler. Den foreslåtte databasen for byggevarer i EU eller de digitale produktpassene kan også være steder for dette. Arbeidet og erfaringene med produktdatamaler i Norge kan bygges videre på og deles inn i et slikt arbeid.

Det er mange gode krefter i byggenæringen som ønsker å fremme levetid og optimal ressursbruk, klimavennlighet og effektive digitale løsninger. En god oppfølging av ny byggevareforordning kan være med å utløse mulighetene.