Trelast 3
Foto: Treindustrien

Nyttig å vite om trelastpriser

Utviklingen av trelastprisene har fått mye oppmerksom den siste tiden. Her gir vi noen oppklaringer. 

I korte trekk er det tilbud og etterspørsel i et internasjonalt marked i fri konkurranse som er styrende for prisene også på byggevarer i tre.  

Trelastprisenes betydning for en enebolig 

I media har det vært snakket om store prisøkninger på boliger og hytter som følge av økte trelastpriser. Det har vært nevnt prisøkninger på opp mot 300.000 til 500.000 kroner for å bygge en enebolig. Trelast utgjør i utgangspunktet en liten del av kostnaden for en enebolig. Det går med cirka 15 – 20 m3 trelast i en vanlig enebolig. Som et eksempel med utgangspunkt i en enebolig på 160 m2 med en terrasse og en garasje, utgjorde de totale trelastkostnadene ut fra produsent 121.000 kroner inkludert moms pr. august i år. Det innebærer en prisøkning på 66.000 kroner fra august i fjor. Det viser en undersøkelse Treindustrien har gjennomført på aggregert nivå. Ifølge SSB er størrelse på en gjennomsnittlig enebolig på 178 m2.  

- Selv om det har vært en betydelig prisøkning det siste året er summene langt unna de det har vært snakket om i media. Det viser at flere ledd i verdikjeden i byggenæringen har tjent godt og tatt ut sine marginer. Boligprisene styres av langt flere faktorer enn materialkostnader, sier Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien.

Boligprisene øker mer enn byggekostnadene 

Når prisene på nye eneboliger øker, blir det raskt pekt på materialkostnader. Indeksene fra Statistisk Sentralbyrå viser imidlertid at boligprisene har steget langt brattere enn byggekostnadene i mange år.  Det er altså andre faktorer som i større grad bidrar til økte priser på nye boliger. (Grafen viser ikke forholdet mellom indeksene, kun stigning for de enkelte.) 

alt

Prognoser fremover 

Treindustrien får mange spørsmål om prisbildet framover. Av hensyn til konkurranselovgivningen ønsker vi ikke å uttale oss om fremtidige priser.  

Generelt kan vi si om markedet at det har vært høy aktivitet i byggenæringen gjennom pandemien som har gitt en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Det har medført et prispress på byggevarer og andre innsatsfaktorer som eksempelvis transport– og arbeidskostnader. Dette kombinert med historiske lave renter og offentlig stimulering av økonomien i flere land, har gitt en historisk mangel på råvarer over hele verden. SSB har anslått en normalisering av norsk økonomi i løpet av høsten.  

- At dette også inkluderer byggenæringen er naturlig, sier Finstad. 

På samme tid er det store bevegelser i det internasjonale markedet for trelast, et marked i fri konkurranse. Russland har innført tollbarrierer på trelast og tømmer for å beskytte eget marked og for å satse videre på oppbygging og styrking av egen industri i Russland. Det får betydning for det europeiske markedet fordi Kina nå vender seg mot Europa for å dekke sitt behov for varer til byggenæringen. Det påvirker tilgang på tømmer og trelast i det globale markedet. 

Lønnsomhet gir muligheter  

Treindustri har i mange år hatt lav lønnsomhet. Industriutvikling krever tunge investeringer i maskiner og utstyr. Begrensinger på kapasitet i norsk treindustri i forhold til etterspørsel er en av flere faktorer som påvirker press på priser. Dagens lønnsomhet gjør det mulig å utvikle kapasiteten i norsk treindustri. Det har ikke vært bygd nye sagbruk i Norge siden 70-tallet som følge av lave marginer i bransjen. Investeringer som effektiviserer og utvider produksjonskapasitet vil komme hele byggenæringen til gode.  

– Den økte lønnsomheten vi har sett det siste året gir muligheter til innovasjon og grønn industriutvikling i Norge, sier Heidi Finstad.