Stort engasjement på møte om naturavtalen

Hvordan kan vi bygge boliger, bygg og veier og samtidig ta vare på naturen? Det var spørsmålet Treindustrien stilte under frokostmøte om oppfølging av naturavtalen og byggenæringen 4. mars. 

Klima- og miljømininster Andreas Bjelland Eriksen deltok sammen med stortingpolitikere, lokalpolitikere og ledende aktører innen byggenæringen, skognæring og naturvern for å belyse konsekvenser, utfordringer og muligheter. Stortingsmeldingen som skal følge opp Naturavtalen og norsk politikk framover på dette feltet er ventet i løpet av 2024. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen var klar på at klima og natur vil sette rammer rundt all politikk framover, som vil utfordre også byggenæringen. Statsråden understreket samtidig at det lokale selvstyret er viktig, og at kommunene må få god kunnskap og systemer for å kunne følge opp i tråd med overordnede målsetninger. 

Treindustriens admininstrerende direktør Heidi Finstad la vekt på at vi må ta kunnskapsbaserte beslutninger, og at man må kombinere flere samfunnsmål.

- Debatten om naturavtalen må handle om både bruk og bevar – ikke enten eller. Vi skal ta vare på økosystemene, kutte utslipp og skape jobber på samme tid. Plan- og bygningsloven gir en overordna ramme for forvaltning av arealer og legger ikke klare føringer for hvordan viktige samfunnsinteresser skal ivaretas i arealforvaltningen, utenfor verneområdene. Dette gjelder både klima og miljøhensyn og andre sektorinteresser. I et demokrati, så er lokalt selvstyre selve grunnmuren. Vi må spørre oss hva som skal til for at lokaldemokratiet kan ta godt begrunnede klima-, miljø- og naturhensyn i kommunene uten å stoppe nødvendig lokal samfunnsutvikling. Det er viktig at vi ikke legger rammer som svekker norsk konkurransekraft og der naturtap flyttes ut av landet, sa Finstad i sitt innlegg.

Stortingsrepresentantene Mani Hussaini (Ap), Kathrine Kleveland (Sp) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) deltok i panelsamtale om oppfølging av naturavtalen. Det var bred enighet om at det lokale selvstyret må ligge til grunn for oppfølgingen av natur, og at det er behov for gode rammer og føringer nasjonalt. Tybring-Gjedde utfordret byggenæringen på å bli mer sirkulære, mens Kleveland løftet fra muligheter ved påbygg i høyden for å utnytte allerede utbygde arealer bedre.

Bærekraftsdirektør i Veidekke Catharina Bjerke la vekt på at det må settes klare kunnskapsbaserte mål for natur, slik myndighetene har gjort for klimagassreduksjoner, og der det følges opp med rapportering på måloppnåelse. Direktør for bærekraft og miljø i Skanska Randi Lekanger delte blant annet eksempler fra hvordan Skanska har tatt naturhensyn i infrastrukturprosjekter. 

Konsernsjef i Norconsult Egil Hogna la vekt på rådgiverne som pådrivere og endringsagenter, og at det er mulig å finne løsninger for gode byggeprosjekter, som samtidig tar vare på natur. Han etterlyste også rammebetingelser for å ta i bruk grå arealer, som i mange tilfeller kan være mer krevende enn å bygge på nye områder.

Ringsaker Vegg- og Takelementer viste fram innovative prefabrikerte løsninger for påbygg i høyden og demonterbare bygg.

Are Treindustrier la vekt på muligheter som ligger i videreutvikling av dagens bindingsverksmetoder. Konsernsjef i Are Treindustrier Marthe Lie la vekt på at knapphet på ressurser tvinger fram innovasjon. Hun ønsket også klare mål fra myndighetene.

- Vi har løsningene, eller vi kan finne dem. Det er oppgaven som må endres, sa Lie.

Administrerende direktør i JM delte eksempler på naturbevaring og restaurering av natur i forbindelse med byggeprosjekter.

I panelsamtalen om ressursbruk og behov for arealer og materialer til bygg og boliger ble det blant annet fokus på hvordan man skal sikre boligforsyningen og samtidig redusere nedbygging av arealer. Et sentralt spørsmål som ble løftet var kostnader og effektive planprosesser. I tillegg var balansen mellom bruk og vern av skog, og sertifiseringsordningenes rolle for å sikre at materialer kommer fra bærekrafig forvaltet skog et samtaletema.

I samtale med kommunepolitikere og Rådgivende Ingeniørers Forening kom det opp behov for kompetanse, kunnskapsgrunnlag og metoder for at kommunene på en god måte skal kunne gjøre avveininger i arealplanleggingen.

Fikk du ikke med deg møtet? Du kan se det i opptak her.