tina og heidi.jpg

Treindustrien følger opp behandlingen av statsbudsjettet i stortinget

Treindustrien følger opp behandlingen av statsbudsjettet i stortinget. Strømkostnader, energieffektivisering, samferdsel og klima er blant sakene vi tar opp med politikerne. 

Treindustrien deltar på en rekke av høringene om statsbudsjettet for 2023 i stortinget. Vi fremmer flere viktige saker på vegne av vår industri. Nå haster det å finne gode løsninger for bedriftene som opplever en dramatisk økning i strømkostandene. Treindustrien frykter den nye fastprisordningen som Regjeringen har trukket fram som løsning for bedriftene ikke vil treffe. Selv om grunnrenteskatten gjør det skattemessig mer gunstig for kraftselskapene å tilby fastprisavtaler, vil prisene fortsatt bestemmes i et market med et svært høyt prisnivå og som er preget av uro og usikkerhet. Energi Norge som representerer kraftleverandørene har blant annet i et oppslag på nrk uttalt at ordningen ikke vil møte næringslivets behov. Treindustrien mener det svært viktig med politisk oppfølging nå, slik at det tas grep som sikrer løsninger for bedriftene. 

Les vårt innspill til Finanskomiteen her.

Se opptak av Treindustrien innlegg i høringen i Finanskomiteen her. (Treindustrien kommer på ved ca 00:09:30)

Også i Energi- og miljøkomiteen har vi adressert behovet for løsninger for bedriftene som gjør det mulig å håndtere strømkostandene. Vi har også løftet fram behovet for tiltak for å fremme energieffektivisering av bygg. Regjeringens plan for å kutte energibruk i bygg med 10TWh som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet var dessverre ingen plan som møter behovene og som vil gi tilstrekkelig effekt. Treindustrien mener energitapet i bygg må tettes. Det er behov for ordninger som støtter opp om kjente og virkningsfulle tiltak som etterisolering, bytte av vinduer og dører osv. Enovas virkemidler i dag er i stor grad rettet mot ny teknologi. Det er også viktig at det legges til rette for stegvise forbedringer, slik at det ikke kreves en full totalrenovering av huset for å kunne få støtte. 

Les vårt innspill til Energi- og miljøkomiteen her.

Innen samferdsel løfter vi fram bruprogrammet. Regjeringen går inn for å redusere pengebruken på samferdsel. Det er et forståelig og ærlig signal. Nasjonal Transportplan må bli en troverdig plan for å være det verktøyet industrien trenger som grunnlag for investeringer. Gjeldende NTP har vært for ambisiøs fordi tiltak ikke er fulgt opp med tilstrekkelige bevilgninger. Regjeringen vil prioritere rasjonell fremdrift av prosjekter som er i gang, Treindustrien mener at sluttføring av bruprogrammet må prioriteres fordi det gir stor samfunnsnytte. I et budsjett preget av samferdselskutt er det bra at bruprogrammet er inne med midler, men Treindustrien mener bevilgningen burde vært større. I NTP for 2018-2023 ble det lagt inn et bruprogram på 300 mill. kroner for utbedring av 70-80 bruer som utgjør de viktigste flaskehalsene for tømmertransport. Gjennomføring av bruprogrammet går tregt og i høst forventer vi kun åpning av bru nummer 20. Det er foreslått 21 mill. kroner for 2023 til bruprogrammet, dette er et lite beløp når det skal fordeles på over 20 bruer i ulike regioner, og det er en risiko for at mye av pengene blir borte i unødig administrasjon. Det er langt mer effektivt å bevilge 50 mill. kroner pr år som var den opprinnelige forutsetningen for å komme i mål med de 300 mill. kroner som forutsatt. 

Les vårt innspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen her.

I høringen i Kommunal- og forvaltningskomiteen snakker vi om forlenget levetid på bygg, energieffektivisering og aktiv boligpolitikk. De aller fleste byggene våre er allerede bygget. Det er god klimapolitikk å unngå å rive, ved å forlenge levetid på bygg. Eksisterende bygg må tilpasses nye behov. Regjeringen vil føre en aktiv boligpolitikk, der flere skal få mulighet til å bo i egen bolig. Ved å bygge på to etasjer på toppen av eksisterende lavblokker kan vi få flere nye boliger, uten å bygge ned arealer. Nye boliger på taket kan være med å finansiere energioppgradering av hele blokka. Samtidig kan heis installeres som gjør det mulig for flere å bli boende lenger i hjemmet sitt, også når de blir eldre. Det er god sosial bærekraft. Trebaserte industrielle løsninger er godt egnet til påbygg i høyden fordi tre har lav vekt, som gir mindre behov for ny fundamentering. Ved prefabrikasjon er montasjetid på byggeplass kort, noe som er viktig for de som bor der.  Det er nødvendig med politisk engasjement for påbygg og rehabilitering for å utvikle markedet. Insentiver for energieffektivisering og heistilskuddet er viktige forutsetninger. Treindustrien ber derfor om at tilskuddet til heis og tilstandsvurdering (kap. 581, post 79) ikke avvikles som foreslått i Statsbudsjettet. Det er også viktig med politiske føringer overfor kommunene som tilrettelegger for økt utnyttelsesgrad ved påbygg i høyden.   

Vi ber også Stortinget følge opp for å sette krav til utslippsreduksjoner til byggenæringen, gjennom byggeregelverket. Det er innført krav til klimaregnskap i Byggteknisk Forskrift, TEK. Det er ikke nok å bare stille dokumentasjonskrav til det ferdige bygget. Det må stilles krav til faktiske utslippsreduksjoner, for eksempel klimagassutslipp pr. kvadratmeter for ulike typer bygg. Da kan klimaberegninger brukes fra tidlig fase, til å velge de mest klimavennlige løsningene og materialkombinasjonene. Treindustrien ber Stortinget følge opp dette slik at det kommer en plan for utslippskutt i byggeregelverket, som trappes opp mot 2030. 

Les vårt innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen her.

Se opptak av Treindustriens innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen her. (Treindustrien kommer på ved ca 00:56:00)