Treindustriens innlegg på SINTEF Byggforskdagen

- Byggenæringen må være en del av Det grønne skiftet, og ja industrialisering, digitalisering og automatisering er løsningen gitt at samfunnets miljømål og utfordringer knyttet til et useriøst marked kobles sammen.

Fokuset må først og fremst rettes mot hva næringen selv må gjøre for å utløse det enorme mulighetsrommet et hjemmemarked på nærmere 1000 milliarder i omsetning representerer. Byggenæringen kan innta eksportposisjoner basert på et sterkt hjemmemarked. Byggenæringen er mulighetens marked og en fremtidens næring for økt verdiskaping.

Norske kostnadsulemper kan kompenseres ved økt industrialisering, gjennom standardisering, digitalisering og automatisering av prosesser fra råvare til ferdig bygg og anlegg. Ved at dette sees i sammenheng med markedsutfordringene knyttet til et useriøst marked, og det grønne skiftet så kan byggenæringen snu utfordringer til muligheter, både nasjonalt og internasjonalt. Naturgitte konkurransefortrinn i kombinasjon med kompetansefordeler gir muligheter i overgang til sirkulær økonomi.

Det norske arbeidslivet er preget av forhandlinger, fleksibilitet og en ubyråkratisk struktur gjennom den norske modellen, dette er et undervurdert konkurransefortrinn. Modellen må beskyttes og utvikles i en tid med fallende organisasjonsgrad. BNL som samler 15 bransjer og fagområder har en nøkkelrolle for lede an en utvikling som sikrer dette fortrinnet. Faste ansatte og livslang læring er avgjørende for innovasjon og dermed omstillingsevne.

For å vær relevant så må fokus gjenspeile samfunnets dagorden, og særlig utfordringer, men ikke minst gå i front for å synliggjøre muligheter. BNL må sette dagsorden selv. Fellesskapet i BNL utfordrer nå hverandre positivt i prosessen med å utforme en miljø- og klimapolitikk.  Ambisjonen er tydelige mål og konkrete tiltak knyttet til sirkulær økonomi, klimaendringer og for å begrense global oppvarming.

Byggenæringen har nå selv tatt regien gjennom prosessen som pågår, slik at næringen kan ta en tydeligere posisjon i miljødebatten som er en konkurranse om de beste rammebetingelsene. I det ligger det en forventning om at byggenæringen er synlig fremover i samfunnsdebatten, også i klima og miljøspørsmål.

Forslag til tiltak omhandler metodeutvikling for livsløpsvurderinger slik at alle bedriftene og kundene i byggenæringene settes i stand til å ta riktige miljøvalg, hvor også transportdimensjonen er vektlagt.

Bærekraftig arealbruk, fornybare ressurser, kompetanseheving knyttet til sirkulær økonomi, økt bruk av sertifiseringsmetoder, og et faktagrunnlag som bidrar til omforent forståelse vil gjenspeiles i mål og tiltak for hva næringen selv skal gjøre. Utvikling av enhetlig dokumentasjon basert på prinsippene i sirkulær økonomi blir viktig, hvor også kostnadseffektivitet må vektlegges med tanke på konkurransekraft.

Samlet utløser dette krav til tydelige mål om satsing på FoU og innovasjon for at byggenæringen skal utløse økt verdiskaping gjennom det grønne skiftet. Det forutsetter et samspill mellom næringen, FoU miljøene, bestillere og myndigheter.  

Myndighetenes rolle

Det offentlige må bruke sine ulike roller slik at byggenæringen får den utviklingskraften som er nødvendig for et grønt skifte. Markedsstimulering kan pådrive det grønne skiftet. I stedet for et ensidig fokus på forenkling av byggeregelverket, så må juridiske virkemidler benyttes for å fremme økt bruk av fornybare ressurser, både når det gjelder energi og materialvalg, og reduksjon av klimagassutslipp. Et ensidig fokus på forenkling og forbedring, uten å fylle begrepene med reelt innhold som fremmer miljøinnovasjon, er kortsiktig.

Å hevde at man ikke kan pådrive miljømål eller sette krav gjennom regelverket ved å argumentere med at det vil drive boligprisene opp, er en argumentasjon som bør ettergås i samfunnsdebatten. En slik tilnærming er en blokade for konkurransekraft og næringsutvikling. Det er en konservering av utfordringene næringen – og samfunnet står overfor. 

Byggeregleverket må være konkret og tydelig på prinsippene i sirkulær økonomi, også for eksisterende bygningsmasse.

Offentlige anskaffelser – må stille konkrete krav for å frem innovasjon

Myndighetenes innkjøpspolitikk kan stimulere markedet for nye løsninger. Offentlige anskaffelser må benyttes til innovative innkjøp gjennom konkrete krav i anbud, både til miljøkriterier, kompetanse og størrelser på kontrakter som noen eksempler. I en næring med rundt 1000 milliarder i omsetning, og hvor det offentlige utløser opp mot 40% av omsetningen så må innovasjonskraften brukes for at markedet driver frem en fremtidsrettet produksjon.  Og, innkjøpsmakten må benyttes til å beskytte konkurransefortrinnet til den norske modellen.  Markedsstimulering vil gjøre det attraktivt å investere for fremtida.

Planmyndigheten har innovasjons makt som ikke benyttes.

Målene knyttet til klimatilpasning, effektiv ressursbruk og reduksjon av klimagassutslipp stiller krav til arealdisponeringer og byutvikling. Gjennom kommuneplaner, områdeplaner, og reguleringsplaner er det et stort handlingsrom som ikke utnyttes til for å bidra til miljøutvikling. Kommunene må stille krav til økt bruk av fornybare ressurser, CO2 reduksjon, og til løsninger som er tilpasset klimaendringene. Kommunene kan med fordel også øke fokus på estetikk og arkitektur for å utfordre byggenæringen til innovasjon i by- og stedsutviklinger.

De beste byggene kan skapes ved å utnytte fortrinn i ulike materialegenskaper gjennom kombinasjoner.

Kommunene må tilføres kompetanse for å stimulere markedet i riktig retning mot det grønne skiftet. Det blir ingen miljørevolusjon av klimaplaner som ligger i rådhusskuffa med anbefalinger om å bytte lyspærer på rådhuset. Kommunene kan benytte rollen som planmyndighet og som innkjøper til å skape innovasjon i Norges største fastlandsnæring. La Norge bli et utstillingsvindu gjennom det bygde miljø for et fremtidig eksportmarked. Kommuner bør utfordre fagmiljøene til å tenke nytt.

Synergier mellom bransjer er avgjørende for økt verdiskaping i Norge

Samarbeid og synergier på tvers og mellom verdikjeder og bransjer er avgjørende for utvikling av konkurransekraft. Utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter hvor anvendelsen med høyest mulig verdiskaping, må stimuleres. For Treindustrien er avsetningsutfordringer for sagflis og massevirke det største hinder for omstilling. Den delen av tømmeret som ikke er egnet til bygningsformål, må få sin anvendelse. Det er helt avgjørende for treindustrien å redusere marginalkostnadene gjennom lønnsom anvendelse av sidestrømmer for å få til ny industriutvikling. Konkurransedyktig bruk av tre i byggenæringen, krever at dette løses og vil være enn utløsende faktor for å dra ytterligere effekter av standardisering, automatisering, digitalisering og dermed industrialisering.

Markedsstimulering gjennom utvikling av et regelverk som fremmer bruk av sekundære råmaterial, er viktig for flere bransjer enn treindustrien, som eksempelvis fiskeri – og havbruk, landbruk og matindustri, transportsektoren og energibransjen som noen eksempler. Norge har tillatt seg et ressurstap hittil som ikke kan fortsette. Hverken økonomisk eller miljømessig. Overgangen til sirkulær økonomi, forutsetter optimal ressursutnyttelse.

Byggenæringen har enorme muligheter. Tidsvinduet er åpent for å skape ny industri basert på fornybare ressurser. Overskudd av teknologisk kompetanse og muligheter for å løse utfordringer i fellesskap mellom bransjer gir muligheter.

Minimumsløsninger kan ikke være drivende for utviklingen. Det grønne skiftet forutsetter et samspill mellom kunder, byggenæringen selv, FoU, andre verdikjeder og myndigheter. Når arbeidslivsutfordringene kobles mot digitalisering og miljøkrav, så vil industrialisering gjennom standardisering og automatisering utløse store markedsmuligheter ikke bare for byggenæringen som bransje – men for Norge.

Av administrerende direktør i Treindustrien Heidi Finstad.